Utdrag fra Veien Gjennom Bibelen.
1. MARS – tekst fra 5. Mosebok 1 - 2.
Voksengenerasjonen av israelittene som hadde forlatt Egypt innså ikke at de vanskelighetene de hadde møtt i løpet av ørkenvandringen var planlagt av Gud for at folket skulle øves opp i sin tro på Hans ord. Som en konsekvens av deres vantro-synd, mislyktes denne første generasjonen i å oppnå Guds vilje, og kastet derved bort sine liv med ørkenvandringer.
Som sine foreldre var nå den nye generasjonen samlet ved Kades-Barnea. Ville de ta Gud på ordet - krysse Jordan, møte kjempene, stole på at Herren ville gi dem seier og innta Løfteslandet?
Også vi kan velge. Vi kan velge å gjøre som israelittene, som fant feil overalt, eller vi kan velge å gjøre som Kaleb og Josva, hvis tro overvant all frykt og frustrasjoner. Det var Guds plan at selv den svakeste og mest ubetydelige av de kristne skal være en overvinner. Det kan i sannhet sies om mange i dag - selv om de har mottatt Kristus som sin Frelser - at de ikke har hatt noen videre fremgang hva gjelder åndelig nytte for Guds rike etter at de kom til troen. Akkurat som det kunne ha vært en 11 dagers reise for israelittene, så har de ”beste årene” for noen kristne blitt år av endeløs ørkenvandring. Deres udisiplinerte sinn finner tilfredsstillelse i å gjøre så lite som mulig, eller enda verre, i onde tanker av begjær, utroskap, hat, sjalusi eller grådighet. De kunne ha vært nyttige for oppfyllelse av Herrens løfter, men de har aldri gjort Ham til Herre i sine liv.
Det at vi kjærlig underkaster oss Herren, utvikler vår tro på hans evne til å veilede oss og møte alle våre behov. På samme måte som Gud hadde en plan for Israel, så har han også en plan for enhver av oss. Han vil åpenbare oss sin vilje etter hvert som vi i lydighet overgir oss til hans Ord.
Fra tid til annen vil enhver kristen møte ”kjempe''-problemer, men styrken til å være en overvinner, gjennom den iboende Hellige Ånd, er tilgjengelig for alle som stoler på Herren slik Kaleb og Josva gjorde. I dag er Guds ord vår eneste sikre veileder, akkurat som det var den gang. Likevel er det ikke før vi aktivt går ut på troen at vi beseirer våre ”kjemper” i form av kjødets lyst (higen etter sensuelle gleder), øynenes lyst (sinnets begjærlige lengsler) og hovmodig skryt av det en er og har (forfengelig popularitet etter makt i denne verden) (1 Joh 2:16), samt at vi i sannhet blir det Herren ønsket vi skulle være for å oppnå hans hensikt med våre liv.
Men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft! Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall (2 Tim 1:8-9).
